Tur-hacket som vil gi deg Lofoten helt alene

Vi skulle til Lofoten. Sammen med halve Norge. Det var midt i fellesferien og perfekt vær. Allikevel fikk vi fjella helt for oss selv. Hvordan? Ved å snu døgnet.

04_hermandalstind_banner.jpeg

Klokka nærmet seg 19.00 da vi spente sekkene på ryggen og begynte på oppstigningen mot Munkebu. Lyset hadde begynt å få et litt varmere skjær og skyggene våre litt lengde. På denne tida går ikke sola ned; natta forløper seg som en evig solnedgang – som ikke ender.

Oppe ved Munkebu lagde vi sen middag. Klokka nærmet seg 22.00 og vi var halvveis på vei til målet vårt Hermandalstiden. Vi gikk ikke spesielt fort. Vi følte egentlig vi hadde all tid i verden. Travelheten vi hadde kjent på ved å kjøre Lofoten på langs fra Svolvær i øst til Reine i vest var forsvunnet for lengst. Vi møtte en og annen enslig turgåer, men ellers følte vi oss alene i Lofoten.

05_hermandalstind_banner.jpeg

Da vi ankom Krokvatnet og skulle begynne på oppstigningen til selve toppen bestemte vi oss for å legge fra oss mesteparten av bagasjen her. Vi hadde tatt med både telt og kokeutstyr, men siden værutsiktene så relativt bra ut, tok vi bare med oss soveposene og litt klær og snacks til selve toppstøtet.

Turen i seg selv er fantastisk, og minner om en liten bit av Jotunheimen – bare med hav på alle kanter. Vi nådde toppen rundt 02.00 på morgenen, akkurat tidsnok til å se sola nærme seg horisonten. Havtåka seg sakte inn under oss, og plutselig var det som om vi befant oss høyt høyt over verden. Alt vi så var fjellspissene rundt oss, sola og et hav av tåke.

03_hermandalstind_banner.jpeg

Vi slumret litt på toppen, men det ble umulig å lukke øynene. Helt alene, på toppen av Hermandalstinden, midt i fellesferien. Vindstille og midnattssol. Etter et par timer pakket vi sammen og begynte nedstigningen inn i tåka. Lyset var av en annen verden, og det var som å sakte senke seg ned i en drømmeverden.

06_hermandalstind_banner.jpeg

Vi sovnet under åpen himmel vel nede ved Krokvatnet. Uten å ha tatt høyde for himmelretning våknet vi ganske brutalt av strålende sol morgenen etter, men fant skygge blant store steiner nede ved det speilblanke vannet. Dagen gikk med til å sove lenge, ta et iskaldt bad, drikke kaffe i sola og rusle siste stykket ned til bilen utpå dagen.