Lover og regler for telting

I Norge er vi heldige som bor i et land hvor vi kan slå opp et telt "nesten over alt". Likevel er det noen regler du må følge, og her kommer en liten oppsummering av disse.

Wegge-brødrene er mer på tur enn de aller fleste, og her gir de deg kortversjonen - og det du absolutt må vite om telting, blå og sporløs ferdsel:

Da friluftsloven kom i 1957 ble det å telte for første gang lovregulert. Som hovedregel, etter friluftslovens §9, heter det at man i utmark kan slå opp telt når det er minst 150 meter til nærmeste bebodde hus eller hytte, og oppholde seg der i inntil 2 døgn. Dersom du ønsker å telte på samme sted over en lengre periode, må du få samtykke fra grunneier. Det er likevel viktig å merke seg at lokale forskrifter kan inneholde strengere regler, og en del friluftsområder har i tillegg forbud mot telting utenfor anviste plasser. Hvis det er slik, er det vanligvis merket og opplyst med skilting på det aktuelle stedet.

Wegge_Allemanns.jpg

Telting i innmark er strengere regulert enn utmark, og krever alltid samtykke fra grunneieren. Friluftsloven definerer innmark først og fremst som dyrket mark og privat sone rundt hus og bebodde bygninger.

På høyfjellet eller i områder fjernt fra bebyggelse kan man bo lengre uten samtykke, men kun dersom oppholdet ikke medfører nevneverdig skade eller ulempe for andre. Det er også viktig å få med seg at loven inneholder flere spesielle unntak fra hovedregelen, slik som at telting ikke er tillatt dersom det kan skade ungskog.

Kort oppsummert bygger reglene for telting på et krav om hensynsfull og aktsom opptreden, og en grunnregel om at all telting skal skje uten å ødelegge natur eller plage andre.

Ikke bråk – og ta med deg alt søppel! Og en ting som vi synes er viktig, til tross for at det ikke er stadfestet i lover eller regelverk: sporløs ferdsel! Forlat teltplassen slik du fant den, og la de som kommer etter deg oppleve den samme vakre naturen som deg!